VM i lydighet i Bratislava, Slovakia 2009.

(skrevet for publisering i neste Hundesport)

For et lag norge har, for noen hunder og for et lydighetsshow! Dette er noe av det beste i verden og sammen med de andre nordiske landene er vi helt i tet!

VM har vært en fantastisk opplevelse for meg som frivillig medhjelper for det norske landslaget, jeg har sett over 70 av verdens lydigste hunder og latt meg imponere og inspirere av både to og firbente fra hele verden.

Årets Norgesmestere, Solgunn Roarsen og Pluto er  relativt ferske på landslaget der de har vært med en gang før.  De skulle starte som første norske ekvipasje og spenningen var stor, både for  Solgunn og hos oss ringside. Fri ved fot startet med Pluto i flott posisjon og de gjennomførte hele den lange øvelsen (3,5 miutter) nesten bedre enn jeg har sett noen gang, – bortsett fra at det kom lyd under springmarsjen. Resten av de tekniske øvelsene gikk på ”Plutovis”, raskt og med stor iver og glede, men med altfor lang tid på å søke etter neseprøven endte den i en 0 fra alle dommerne tiltross for at det var riktig pinne. Resultatet ble 15. plass fredag og nr 41 individuelt.

Og så er det Bajazz og Trond Brustad da, og ja her kommer hundens navn først. For en hund, og for et lydighetsshow!! Dette er en hund som liker å vise seg frem og det ser ikke ut som om Trond har noe i mot det. Trond fører hunden sin på en rolig, trygg og diskret måte som gjør at de tilsammen stråler og utfyller hverandre. Deres fri ved fot går ”så det griner” og det gjør resten av programmet også. En bitteliten stopp for å snuse på noe annet på neseprøven, men ellers et program som gjorde oss ringside stolte av å være norske! Trond endte som nr. 2 fredag og den stillingen holdt han til søndag og ble nr 2 individuelt!

Anne Lise Ytreberg og Tigern gikk sitt kanskje beste mesterskap noen gang i dette VM. Anne Lise fører hunden sin sikkert gjennom alle øvelsene og når jeg nå har sett konkurransen på video i etterkant fremstår denne ekvipasjen som om de begge er bombesikre på hva som er oppgavene. Dette betalte seg med bronsje plass lørdag og nr 11 individuelt!

Monica W. Reiersen og Extra gjennomførte en kjempeflott konkurranse. De gjennomførte alle øvelsene med stil og med en litt ivrig Extra som snappet etter foten til Monica når hun gikk fra henne på innkallingen og  kun en liten miss på apportering med dirigering, som Monica dirigerte flott inn igjen, gjorde at de endte på en flott 4.plass på lørdag og som nr 15 individuelt.

Kjellaug Selsaas, en gjenganger på det norske landslaget med sin tidligere hund, debuterte denne gangen med sin nye hund Flis. Forholdene i ringen  i dette mesterskapet krevde sin hund kan man si og Flis var nok i noen korte øyeblikk litt satt ut av bråket. Kjellaug imponerte med å ”løfte” og støtte hunden sin gjennom hele programmet til tross for at de hadde litt rusk i et par øvelser. Dette er en prestasjon i seg selv.  De endte til slutt på en 11 plass søndag og nr 35 individuelt.

Vi hadde på vårt lag en ung jente som debuterte både på det norske landslaget og VM. Trine Frøshaug med sin hund Meg gjennomførte på en glimrende måte både i og utenfor ringen. Det til tross for at oppladingen til konkurransen ikke ble helt som planlagt da Meg fikk løpetid dagen før konkurransen og måtte starte helt til slutt søndag. Med 3 x dekk på manekengen endte den dessverre med en 0  og sluttresultatet ble en 15. plass søndag og nr 43 individuelt.

I lagkonkuransen endte norge på 3.plass etter Finland på 1. og Sverige på 2.plass.

Dette bør være grunn nok til at tribunene blir fulle under kommende Nordisk mesterskap i lydighet som går av staben på Dogs4all i Lillestrøm 28.og 29.nov

Årets verdensmester individuelt heter Carmen Bennett, Frankrike, som nr 2 Trond Brustad, Norge og nr 3 Leena Välimäki, Finland

Det har vært et utrolig godt samhold i laget og det har vært mye latter, men også noen tårer når deltagerne ikke innfridde sine egne forventninger. Det er vel det som gjør dem til gode konkurranse mennesker og som er drivkraften for enda bedre resultater i fremtiden. Foruten Odd Geir som landslagssjef, så var Anne Beth med og holdt orden på logistikken, Britt, mamma’n til Trine var med som support og altmuligdame og jeg endte opp som ”journalist og presseansvarlig”.

Det som gledet meg aller mest gjennom hele mesterskapet for “våre” ekvipasjer er at hundeførerne  tok ansvar både når det gikk bra og når det ikke gikk på skinner. Ingen hund på det norske landslaget har måttet ta “skylda” for dårlige resultater. Alle hundeførerne på det norske landslaget gjennomførte sine konkurranser med stil fra A til Å.  Det er bare å ta av seg hatten og bøye seg i støvet!!

Når det gjelder dømmingen under disse 3 konkurranse dagene har det ikke vært lett å prøve å finne ut hva dommerne har hatt i tankene om hvordan lydighetsmomentene skal se ut. Hvis jeg likevel skal prøve å forstå det så må vel konklusjonen bli at den fart og glede som vi her hjemme setter så høyt ikke blir premiert like godt ute i verden. De har kanskje ikke sett det før?? Eller er det mulig at det rett og slett fremstår som litt rotete? Det virker på meg som om de litt kjedelig, men ryddige ekvipasjene fikk mest igjen. Fri ved fot er en øvelse der våre hunder går med intens kontakt og dermed kommer litt langt frem, dette ble dømt ned av disse dommerne. De hundene som derimot går i “riktig” posisjon med skulder ved kneet og omtrent ikke ser på fører blir rikelig belønnet. Dommerne hadde tydeligvis sine egne ”kjepphester” og dermed ble det ofte store sprik mellom dommerne. Det dømtes flere ganger poengsummer fra 0 til 9 poeng på samme øvelse!? Generelt var poengene lavere under VM enn hjemme, kanskje noe å tenke på for norske dommere?

Når jeg nå sitter her og tenker gjennom uken i Slovakia og undrer meg på om det egentlig er så vanskelig..? Jeg har disse 4 dagene sett over 70 av de lydigste hundene i verden og min konklusjon er at øvelsene i seg selv er overkommelig, MEN deltagerne og hundene skal ikke bare mestre øvelsene. De skal mestre lange flyturer, trange bussreiser, hotellopphold, trykket  og stresset rundt ringen med 1000 tilskuere og ca 4000  hunder. Det er hunder som bråker, forventningspress fra alle, ikke minst egne forventninger (er kanskje det verste)  og 12 timers dager på arenaen, så må konklusjonen bli at dette er for spesielt interesserte. Jeg vil derfor gratulere ALLE deltagerne med vel gjennomført VM

Nå skal jeg gå en lang tur med hundene mine og ta stilling til om dette i fremtiden er noe for oss å strebe etter……hm,  i så fall finner du oss kanskje ute å trener i morgenrusjet på en buss nær deg… 🙂

Maj-Britt Grunni

Video av konkurransene til alle deltagerne kan ses bakover i denne bloggen fra 08.10.09