Vi ankom Langvassheim i strålende sol mandag ettermiddag og bare det lovet jo godt. Gjengen som kom hit for å trene konkurranselydighet denne uken til ende besto av Jorg med schäferhunden Nordic, Marit med Shäferhunden Kiana, Martha hadde med seg leonbergeren Chakka og Cavalier’n Nanook, Astrid med Cirka som er en Lagotto og Marit Veronika med dobermennene Nita og valpen Alpha.
Når jeg før kurset leste igjennom info jeg hadde fått om ekvipasjene tenkte jeg at nivået ikke var så altfor høyt i denne gruppen, men som så mange ganger før, jeg tok feil. Det viste seg nemlig at dette var en erfaren gjeng der de fleste var både var velutdannet i hund fra før og hadde høye ambisjoner. Vi startet med å se hva hundene kunne fra før og hvor vi måtte begynne å jobbe. Det ble tidlig klart at deltagerne «kjøpte» min måte å trene hund på som er : trene detaljer grundig, belønne positivt, ofte, på riktig tidspunkt, på riktig sted og gjenta mange ganger så hunden har en mulighet til å forstå. Jeg tror også gruppen så at om ett ledd i en øvelse ikke fungerer så er det der vi må stoppe å trene på detaljene. Vi snakket mye om at hvor og hvordan vi presenterer belønningen er like viktig som at hunden får belønning. På dette punktet tror jeg det gikk opp et lys for flere av ekvipasjene. Vi fikk en kjempefin uke der jeg fikk gjøre det jeg liker best, nemlig plukke på detaljer, noen ganger sikkert til deltagernes store frustrasjon 🙂
Vi måtte også trene og bli litt «uartig» på ting som «slipp» , hunder som stikker av osv. Men alt i alt sitter jeg igjen med en følelse av at både hunder og førere hadde en fin uke med det som for oss alle er den største lidenskapen, nemlig trene hund og bli bedre og bedre hundeførere for hundene våre.
Det var fantastiske omgivelser på Langvassheim og en fin ramme rundt Trønderkurset. De hadde tryllet frem en kokk som kokkelerte frem den nydeligste maten. Laksen smakte fantastisk etter en lang dag på lydighetsbanen.
Her er «campen» vår ved fotballbanen som vi hadde til disposisjon hele uken
Her er det Marit, Jorg og Astrid som nok har en diskusjon
Alpha, Dobermann valpen til Marit Verinoca hadde en oppvisning i lange ører for oss 🙂
Jorg og Nordic valgte seg ut to øvelser de ville jobbe med denne uken og den ene var som vi ser her apportering.
Bli sittende
Presentasjon av belønning……vent……ikke bite fingrene…….
Nakketak på hunden ble det ikke undervist i på dette kurset, det kunne de fra før 🙂 men med apportbukk og to baller i munnen på en gang så var det nok på tide å få de ut, utrolig hva denne hunden klarte å stappe inn, he he.
Martha og Nanook hadde ikke trent så mye før de kom på kurset, og hvertfall ikke med klikker, men du verden for et arbeidsjern denne lille hunden var, vi var alle, innkludert føreren, overrasket over utholdenheten, motivasjonen og konsentrasjonen til denne lille krabaten
Nanook ble utstyrt med «ørestrikk», ikke til ære for fotografen, men for at mor skulle se når hunden tok tak i apportbukken.
«Hva mener du???????????????? » Target trening for lille Alpha.
Er det pause så er det mat. Det ser ut som om Jorg er mer opptatt av maten sin enn seriøse hundediskusjoner
Astrid klarte å lure oss i fire dager med å si at » hunden min liker ikke leker»………………
…………»og hun leker ikke med meg heller»
Nei det kan vi se…..
Det var en sosial gjeng dette og samlingspunktet for de tøffeste var ute sammen med knotten. 🙂
Tada!!!!
Instruktøren demonstrerer «hopp over hinder med sitt» med egen hund
Apportering av kjegle er ikke en del av denne øvelsen!
Stå på kjegle da?? Nei
Stå bak kjegle da??? JA, BRA!!
Uten unntak bare måtte Chakka tisse rett FORAN teltet før hun kunne begynne treningen. 😦
Men når det var gjort var hun klar……..
Jeg hadde en kjempefin uke hvor jeg har fått strekke meg som instruktør og deltagerne forhåpentligvis også har fått seg «en strekk» som hundeførere
Tusen takk til dere alle for en kjempefin uke.
Maj-Britt
Read Full Post »
Maj-Britt Grunni's Blog 
