Finnene reiser rundt i verden med sitt landslag og viser oss stadig bedre og bedre prestasjoner i store mesterskap. Jeg har fulgt lydighets VM i 2009, Nordisk i 2009 og VM i 2010 og som så mange andre så har jo også jeg lurt på hva disse ekvipasjene driver med der borte i de tusen sjøers land. Når jeg nå fikk muligheten via Lillian og Erik Brenden til å være med på kurs med to av disse fantastisk flinke og proffesjonelle utøverne så var det bare å kline til. Stikkord fra kurset, som også føltes som to streker under svaretfor meg var: Hunder er svart/hvite, – finnene er ekstremt pirkete, sørger for at hunden kan, gir hunden mange repetisjoner, korrigerer mildt uønsket adferd når de er helt sikker på at hunden kan, er opptatt av å hjelpe hunden til riktig adferd om den ikke forstår, deler opp øvelser, lærer hunden virkelig å høre etter, at det blir kastet en apportbukk betyr ikke nødvendigvis at hunden skal løpe etter den. Det kan like gjerne være at man skal ta en helt om holdt. De unngår mange uønskede adferder fordi de planlegger f.eks det at hunden spytter ut apportbukken for tidlig i avleveringen ved at de veldig skjelden tar apportbukken fra hunden, de unngår da programeringen og hunden lærer seg heller ikke tyggingen når den nærmer seg fører i forventning om at belønning kommer. De er helt råe på kvalitetssikkring av ALLE momentene, men det blir for langt å skrive om her. Se på filmene som kommer i løpet av de neste dagene….
Takk til Christa (koulutusteamvip@gmail.com) og Jessica (jessica@gumbostrand.fi) for ny inspirasjon til videre trening!
Maj-Britt Grunni's Blog 