Lydighetskurs med Christa Enquist og Jessica Svanljung

Finnene reiser rundt i verden med sitt landslag og viser oss stadig bedre og bedre prestasjoner i store mesterskap. Jeg har fulgt lydighets VM i 2009, Nordisk i 2009 og VM i 2010 og som så mange andre så har jo også jeg lurt på hva disse ekvipasjene driver med der borte i de tusen sjøers land. Når jeg nå fikk muligheten via Lillian og Erik Brenden til å være med på kurs med to av disse fantastisk flinke og proffesjonelle utøverne så var det bare å kline til. Stikkord fra kurset, som også føltes som to streker under svaretfor meg var: Hunder er svart/hvite, – finnene er ekstremt pirkete, sørger for at hunden kan, gir hunden mange repetisjoner, korrigerer mildt uønsket adferd når de er helt sikker på at hunden kan, er opptatt av å hjelpe hunden til riktig adferd om den ikke forstår, deler opp øvelser, lærer hunden virkelig å høre etter, at det blir kastet en apportbukk betyr ikke nødvendigvis at hunden skal løpe etter den. Det kan like gjerne være at man skal ta en helt om holdt. De unngår mange uønskede adferder fordi de planlegger f.eks det at hunden spytter ut apportbukken for tidlig i avleveringen ved at de veldig skjelden tar apportbukken fra hunden, de unngår da programeringen og hunden lærer seg heller ikke tyggingen når den nærmer seg fører i forventning om at belønning kommer. De er helt råe på kvalitetssikkring av ALLE momentene, men det blir for langt å skrive om her. Se på filmene som kommer i løpet av de neste dagene….

Takk til Christa (koulutusteamvip@gmail.com) og Jessica (jessica@gumbostrand.fi) for ny inspirasjon til videre trening!

Read Full Post »

Apportdirigering – hva om hunden går til feil apport??

Kort video med mye informasjon. Her er Christas forslag til løsning. Få med deg detaljene!!

Read Full Post »

Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det vanskelig? Nei nei det var jo ikke sånn

Hvorfor gjøre det vanskelig når man kan gjøre det enkelt,sånn var det! Det enkle er ofte det beste.

Etter en periode med litt mye annet å tenke på har det ikke vært noen inspirasjon til å hverken blogge eller filme, men nå…

Read Full Post »

Gå pent !!!

Klikkertrening eller kanskje ikke?

Jeg har opp i gjennom årene hørt, lest om og sett mange forskjellige måter å forsøke å lære hunder å gå pent i bånd. I disse klikkertrener tider skal man trene positivt og vi har hørt at det er det mest effektive. Når jeg kjører forbi hundeeiere som er ute på tur ser jeg at de stopper og venter, stopper og venter gang på gang på gang.  Det er godbiter og ros for hvert skritt, men hunden trekker likevel i båndet. Og så har du det helt motsatte der det nesten blir begått overgrep mot hunden i et forsøk på å få den til å «gå pent». Misforstå meg rett, jeg er tilhenger av klikkertrening, men ikke til alt, alltid, så jeg sier ja takk begge deler. Jeg skal ha autoritet som leder, og det får jeg i min «flokk» bl.a gjennom å ha kontroll over hundene når vi går på tur. Nå er det flokkens nye medlem, lille Maja’s tur til å lære litt om livets realiteter. Før videoen ble spilt inn hadde vi dagen før hatt en økt på ca 10 minutter der vi hadde trent på det samme.

Takk til Hilde Hov for filming. (håper du er varm på fingrene igjen)

Read Full Post »

Den som gir seg er en dritt!!

Jeg snakker om lyd i LP treningen.

Kanskje en av de største utfordringene i lydighetstreningen. Nå har vi jobbet livet av oss for å gjøre LP treningen så lystbetont som mulig for våre firbente venner og hva er takka? Jo lyd – i ren glede og forventning så kommer ofte piping og bjeffing, de koker nesten over av begeistring med alt det morsome vi steller istand til dem. Og Farkas, schäferhunden min er ikke noe unntak eller er han det?

Utfordringen jeg sto ovenfor var som følger: Inntil Farkas var ca 2 år så var ikke lyd i treningen et problem, og jeg vet egentlig ikke når det ble det heller. Saken er at en dag var lyden i treningen et faktum. Og jeg hadde ikke registrert at vi var på tur inn i et kjempeproblem!? Etter sporadisk, uten å ta problemet på alvor, hadde fy’et, nei’et og hysj’et  en stund så bestemte jeg meg for å ta problemet på alvor. Dette fordi om en hund har lyd i den grad som Farkas etterhvert hadde så ville han ha vært ferdig som LP hund, men: Den som gir seg er en dritt!!

Det var ikke med lett hjerte jeg tok beslutningen at jeg ville korrigere bort lyden, ikke med fysisk ubehag, men å snakke til han med «overbevisning». Og det fungerte. Flott! Og historien kunne ha endt der, men det gjorde den som du kanskje skjønner ikke.

Lyden ble borte sammen med arbeidsgleden. Min flotte arbeidsglade schäferhund ble plutselig ukonsentrert og usikker i øvelser han tidligere hadde utført med glede. Dette fordi jeg hele tiden stoppet han i øvlsene om han hadde lyd, i tillegg til at jeg snakket hardt til han. Nå MÅTTE jeg i tenkeboksen.

Jeg måtte grave dypt i kunnskaps databasen for å komme med noe som lignet en plan. Og løsningen var like enkel som den er genial og velkjent. Adferd styres av den konsekvensen den får:  Lyd = ingen belønning. Det er jo enkelt, eller?

Punkt 1, jeg ville ikke avbryte øvelsene selv om han hadde lyd, dette fordi han blir usikker når jeg avbryter hele tiden. Han skulle få gjennomføre øvelsen, men jeg ville ikke belønne om han hadde lyd.

Punkt 2, hvis det kom lyd før øvelsen så tok jeg han tilbake til det punket der vi hadde startet å gå, hver gang. Om det så var utenfor banen.
Skjønner du, null toleranse for lyd, uansett. «Kommer det lyd så bringer det deg lenger vekk fra belønning, ikke nærmere» var mitt budskap til Farkas

Jeg plukket ut to øvelser som jeg visste jeg var garantert å få lyd og bestemte meg for å jobbe med å få disse lyd frie. Momentene jeg valgte
var apportering over hinder der lyden kommer allerede når jeg kaster apporten og ut  til kjegla.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg hentet den apporten tilbake før det kom en gang der det ikke var lyd. For å gjøre en lang historie kort, Farkas fikk etterhvert hoppe veldig mange ganger, sikkert 40 (hindret hadde ikke mer enn 3 planker) , med lyd før den første repetisjonen uten lyd var et faktum og gjett om han fikk belønning. Til sammen, med pauser var han nok 60 ganger over hinderet på samme dag. Det tok litt tid i begynnelsen for han å forstå, men etter den første som var vellykket gikk det bare bedre og bedre. Akkurat det samme gjorde jeg på kjegla, men der brukte han ikke på langt nær så lang tid.

Neste økten vi hadde så var antallet gått ned til 10 rep med lyd, etter den første som var vellykket var det stille, og stille var det også på kjegla, WoW!
Denne økta fikk jeg jobbe mye med startene f.eks ut av buret, fra at jeg hadde lagt han ned og ropte på han så kom det lyd. Jeg var konsekvent og gikk hver gang tilbake til utgangspunktet. Alt i alt var denne økten 80 % bedre enn den første.

Tredje økten, ja er det noen som tror meg når jeg sier at Farkas ikke hadde  en eneste lyd? Sikkert ikke, men jeg har vitner 🙂

Ball eller ikke ball?

En ting jeg vil nevne til slutt har med belønningen å gjøre. Jeg har diskutert med mange av mine hundetrener kollegaer dette med belønning og lyd. En oppfatning er at om hunden er for opptatt av ballen og motivasjonen er for høy så kan den frembringe lyd og mitt spørsmål blir da: Er det sant? Den letteste løsningen er jo å ta bort ballen i treningen, men slik jeg ser på det så blir det bare å ta fra hunden og deg den beste muligheten dere har til virkelig å lykkes. Jeg tror problemet er de kriteriene vi har eller ikke har i treningen er det som er det egentlige problemet.  Jeg vet ikke det hele og fulle svaret på det, men det jeg nå vet er at Farkas jobber hardere for ballen enn noe annet og  han er til og med villig til å holde kjeft for å få den. Ansvaret er 100% mitt for ikke å gi han den ballen når han har lyd, ikke litt lyd, ingenting, nada, null, det skal være stille, helt stille, hysj,, hysj, hysj, og vær så snill, når du trener, ikke vær sint, vær konstruktiv.

Maj-Britt

Read Full Post »

Luktdiskriminering – delmoment i neseprøve øvelsen

Bra trenings tips som jeg fant og har lånt fra Klickerklok.se Om hunden din ikke kan apportering ennå eller bare trenger å bli sikker i søket så er dette en fin måte å starte på. På denne siden er det flere videoer av interesse for LP entusiaster.

Read Full Post »

Latmanns trening av momenter i innkalling m stå og dekk :-)

Fart og spenning, men det er Farkas som står for farta da!

Read Full Post »

Forslag til trening av neseprøver

Noe annet du vil lære? Kom med forslag så kan jeg se om jeg kan det eller finne noen andre som kan det og kanskje filme det for dere?

Read Full Post »

Tilbake på HundCampus

Vi, Farkas og jeg ble invitert over til Sverige og HundCampus for å trene, og i tillegg til å være med på et pilot prosjekt  innen helseforskning. Spennende saker skjer på Campus nå om dagen. Vi har benyttet oss av mulighetene til å trene på narkotika og vi har tatt frem igjen heroin som vi bare var innom som snarest i fjord høst. Hva som skjedde kan du se i videoen under.

Maj-Britt

Read Full Post »

Kløftahallen – Siste nytt

Siste nytt i Kløftahall «saken»:

Formann i Stovner HK, Geir Larsen ringte meg i dag og ga følgende informasjon: 2 av aktørene som var interessert i å leie Kløftahallen er ute av bildet. Det betyr at Stovner HK for øyeblikket er eneste aktør og derfor er i god posisjon til å forhande. Bonden og eiendomsmegleren har gitt signaler om at det er mulig at Stovner HK likevel kan få leie kun ut vinteren i Kløftahallen.

Formann ba meg også om å gi stedskomiteeen i Stovner HK «arbeidsro». Det kan jeg ikke love, da jeg  kun er interessert i at et treningssted kommer på plass innen rimelig tid, helst straks. Jeg understreker derfor at  jeg ikke har noen motstridende interesser med Stovner HK, men at jeg tvertimot har bidratt til å holde Stovner informert om det som har blitt gjort, samt at vi hele veien har delt informasjonen som har blitt tilgjengelig.

Men et treningsted for oss er veldig viktig akkurtat nå og vi vil gjøre det som står i vår makt for å få det til, også om det måtte stresse steds komiteen i Stovner HK.

Maj-Britt

Read Full Post »

Se årets verdensmester i lydighet Carmen Bennett trene!

http://www.youtube.com/watch?v=zmnzEdeYaiA

Her er årets verdensmester Carmen Bennett in action. Hun imponerte oss med å ha sine 2 hunder liggende løse gjennom 4 hele dager på konkurranse arenaen uten at de rikket seg en millimeter. Det var ikke vanskelig å se at hundene hennes forgudet henne.

Read Full Post »

Trening til NKK Stavanger 12. september

Etter å ha gått fra klasse 2 til Elite klasse på 1 år kjenner jeg innimellom at tvilen på om jeg har gjort rett kommer krypende.  Jeg hadde en plan om å starte på mange «små» elite stevner, men som jeg har sagt før «man blir som man omgås». Og jeg omgås folk og hunder som er gode! Når jeg som helt fersk elite utøver skal gå litt større stevner der de beste også stiller så kjenner jeg uroen kommer krypende. For hva? For at vi ikke egentlig er klare ennå (når er vi det forresten?).  For at Farkas skal holde pipekonsert i ringen? Det har skjedd! For at alle detaljene ikke stemmer? Sånn er det hele tiden! For at ikke jeg skal gjøre jobben min som hundefører? Ok den er reell, jeg har gjort mange nok feil i ringen! For at Farkas får en oppgave han ikke skjønner? Det er også sannsynlig! Det er mange ting å være redd for!

Ingen kan si at frykten ikke er reell, men spørsmålet er vel heller hvor jeg skal velge å holde forkus. All den tiden jeg tenker på hva som er begrensningene våre er jo hjernen «opptatt», og som kjent kan vi ikke ha to tanker i hodet på samme tid. Det betyr at jeg  ikke kan være kreativ og løsnings orientert samtidig som jeg tenker på alt som kan gå galt 🙂

Så da er jeg over på realiteter og hva jeg skal velge å holde fokus på denne uken. Jeg kommer ikke til å rekke alt så her må det prioriteres.

• Fri ved fot i seg selv får være som den er til over neste helg, men forflyttningene  skaper trøbbel og  jeg må følge med på lyden(piping).
• Manekengen, der må det jobbes med «stå» momentet (han har blitt veldig glad i å sitte) 😉
• Innkallingen «stå» momentet funker, men dekken kunne hvert raskere.
• Fremadsending til ruta får være som den er.
• Apportering med dirigering der må det jobbes med fart ut til markør og avsluttningen.
• Metall over hinder her må hele øvelsen jobbes med innk. avsluttningen.
• Neseprøve: den får være som den er, foreløpig
• Avstand: Au da,  den hadde jeg nesten glemt, på moment fra stå til dekk kommer han fremover.

Da begynner det å bli litt mer oversiktlig.

• Forflyttninger uten lyd.  (Dette er en utfordring!)

• stå under marsj (Dette krever høye kriterier, mengde og mange forsterkninger)
• dekk u innkalling. (Dette er en utfordring!)
• fart ut til markør.(Dette krever høye kriterier, mengde og mange forsterkninger)
• avsluttning/utgangstilling med og uten apport.(Dette krever høye kriterier,høy fart, mengde og mange forsterkninger)

• Avstand: Stå til dekk (Pirking)

Read Full Post »

Trønderkurset 6-12 Juli 2009 Langvassheim, Namdalseid

Vi ankom Langvassheim i strålende sol mandag ettermiddag og bare det lovet jo godt. Gjengen som kom hit for å trene konkurranselydighet denne uken til ende besto av Jorg med schäferhunden Nordic, Marit med Shäferhunden Kiana, Martha hadde med seg leonbergeren Chakka og Cavalier’n Nanook, Astrid med Cirka som er en Lagotto og Marit Veronika med dobermennene Nita og valpen Alpha.

Når jeg før kurset leste igjennom info jeg hadde fått om ekvipasjene tenkte  jeg at nivået ikke var så altfor høyt i denne gruppen, men som så mange ganger før, jeg tok feil. Det viste seg nemlig at dette var en erfaren gjeng der de fleste var både var velutdannet i hund fra før og hadde høye ambisjoner. Vi startet med å se hva hundene kunne fra før og hvor vi måtte begynne å jobbe. Det ble tidlig klart at deltagerne «kjøpte» min måte å trene hund på som er : trene detaljer grundig, belønne positivt, ofte, på riktig tidspunkt, på riktig sted og gjenta mange ganger så hunden har en mulighet til å forstå. Jeg tror også gruppen så at om ett ledd i en øvelse ikke fungerer så er det der vi må stoppe å trene på detaljene. Vi snakket mye om at hvor og hvordan vi presenterer belønningen er like viktig som at hunden får belønning. På dette punktet tror jeg det gikk opp et lys for flere av ekvipasjene. Vi fikk en kjempefin uke der jeg fikk gjøre det jeg liker best, nemlig plukke på detaljer,  noen ganger sikkert til deltagernes store frustrasjon 🙂

Vi måtte også trene og bli litt «uartig» på ting som «slipp» , hunder som stikker av osv. Men alt i alt sitter jeg igjen med en følelse av at både hunder og førere hadde en fin uke med det som for oss alle er den største lidenskapen, nemlig trene hund og bli bedre og bedre hundeførere for hundene våre.

Det var fantastiske omgivelser på  Langvassheim og en fin ramme rundt Trønderkurset. De hadde tryllet frem en kokk som kokkelerte frem den nydeligste maten. Laksen smakte fantastisk etter en lang dag på lydighetsbanen.

Her er «campen» vår ved fotballbanen som vi hadde til disposisjon hele uken

Her er det Marit, Jorg og Astrid som nok har en diskusjon

Alpha, Dobermann valpen til Marit Verinoca hadde en oppvisning i lange ører for oss 🙂

Jorg og Nordic valgte seg ut to øvelser de ville jobbe med denne uken og den ene var som vi ser her apportering.

Bli sittende

Presentasjon av belønning……vent……ikke bite fingrene…….

Nakketak på hunden ble det ikke undervist i på dette kurset, det kunne de fra før 🙂 men med apportbukk og to baller i munnen på en gang så var det nok på tide å få de ut, utrolig hva denne hunden klarte å stappe inn, he he.

Martha og Nanook hadde ikke trent så mye før de kom på kurset, og hvertfall ikke med klikker, men du verden for et arbeidsjern denne lille hunden var, vi var alle, innkludert føreren, overrasket over utholdenheten, motivasjonen og konsentrasjonen til denne lille krabaten

Nanook ble utstyrt med «ørestrikk», ikke til ære for fotografen, men for at mor skulle se når hunden tok tak i apportbukken.

«Hva mener du???????????????? »          Target trening for lille Alpha.

Er det pause så er det mat. Det ser ut som om Jorg er mer opptatt av maten sin enn seriøse hundediskusjoner

Astrid klarte å lure oss i fire dager med å si at » hunden min liker ikke leker»………………

…………»og hun leker ikke med meg heller»

Nei det kan vi se…..

Det var en sosial gjeng dette og samlingspunktet for de tøffeste var ute sammen med knotten. 🙂

Tada!!!!

Instruktøren demonstrerer «hopp over hinder med sitt» med egen hund

Apportering av kjegle er ikke en del av denne øvelsen!

Stå på kjegle da?? Nei

Stå bak kjegle da??? JA, BRA!!

Uten unntak bare måtte Chakka tisse rett FORAN teltet før hun kunne begynne treningen. 😦

Men når det var gjort var hun klar……..

Jeg hadde en kjempefin uke hvor jeg har fått strekke meg som instruktør og deltagerne forhåpentligvis også har fått seg «en strekk» som hundeførere

Tusen takk til dere alle for en kjempefin uke.

Maj-Britt

Read Full Post »

Sommertrening med N.Sch.K avd Oslo på Bredtvet

Sommer trening på Bredtvet

Ferien har startet og det har vært sommer avslutning for avd Oslo. Det var derfor bare de aller ivrigste som møtte opp til trening i dag.
De som var der i dag skal alle stille på Norsk Vinner så her er det bare å stå på. Detaljene skal på plass og Tom og Arrac trener på kontakten under fri ved fot. Jan Even trener på å få seg selv i passe fart forbi hindret 😉
Jeg selv vet ikke helt hva jeg skal prioritere derfor trener jeg litt på alt 😦 Jeg får være unnskyldt, det er egentlig for varmt til å tenke.

Anette og Ilo

Yolli må trene på tannvisning før hun skal på Norsk vinner for schäferhunder å vise seg frem, fine jenta

Tom og Arrac ligger i hard trening til kl 2 på Norsk vinner. Nå kan konkurrentene bare skjelve i buksene 😉

Belønning må til, her er Arrac i intens leting etter ballen

Og så det vi i avdelingen er desidert best på.. kaffepause. Lise betjener «kafé’n» og Kjersti og Sverre kommenterer ivrig fra sidelinja

Jan Even du må forte deg 😉

Read Full Post »

Trening

I dag har vi vært på trening sammen med Anneth og Exxi. Farkas er heit som vanlig og jeg må gjøre mitt beste for at han skal få «gått av seg rå dampen» til lørdag da vi skal gå stevne på nesbyen. I dag kjørte vi litt felt etter trening og det tenker jeg vi skal gjøre i morgen også

Read Full Post »